Hvor drømmer du om å reise til?

Er det noe som kan sette tankene igang hos de fleste, så er det drømmer om spennende reisemål. Noen av oss drømmer om fjerntliggende øyer i stillehavet, det turkisblå hav, en hvit sandstrand og palmer, mens andre drømmer om kultur opplevelser hvor vi ikke trenger å reise langt. Hva med å merke historiens sus på hvor egen kropp når du trer inn gjennom porten til Auschwitz utenfor Krakow i Polen?

Januar

Dette er en typisk måned hvor vi tenker på ferie og reiser. Dette gjelder både denne reisegale familien, men også mange andre. Vi er nysgjerrige på hva dere drømmer om å oppleve og håper flere har lyst til å dele dette med oss. Skriv en kommentar med dine to drømmereisemål, gjerne et oversjøisk og et innenfor Europa/rundt Middelhavet og uten å ta hensyn til hva det koster. Det er reisemålene som er det primære.

Vi har gjort det samme og selv om vi er en familie, så er det likevel en rekke veldig ulike reisemål som står på listen. Men det er viktig å ha drømmer og så gjenstår jobben med å oppfylle disse, noe vi skal få til på et tidspunkt. Rekkefølgen på reisemålene vi har nevnt er tilfeldig og har ikke noe å si for hva vi drømmer mest om. Vi begynner med mammaen i familien og hennes drømmereisemål:

Vivians reisemål

1. Beirut – Libanon. En by som har vært gjennom mye på godt og vondt. Beirut kalles også for Mellomøstens Paris og det er ikke uten grunn. Her bor det rundt 2,1 millioner mennesker, rett ved Middelhavet og som nyter godt av det varme klimaet. Byen var et meget populært turistmål tidligere og dette har begynt å komme igjen etter et par år med fred i byen. Her er det mange utendørs kafeer og restauranter, bydeler med europeisk arkitektur og bydeler med mer typisk arabisk arkitektur. I det hele tatt en by med massevis å se og gjøre.

Hvor drømmer du om å reise til
2. New Zealand. Siden filmtrilogien Ringenes herre og Hobitten med scener fra den fantastiske naturen på New Zealand, så har det vært en drøm å reise dit. Oppleve naturen tett på og gå i fotsporene til filmene og der de ble filmet. Det er en lang og kostbar reise, så det krever en solid oppsparing.

Men Vivian er ikke helt fornøyd med kun å få velge noen få reisemål når det er så mange å velge iblant. Av andre steder som må besøkes kan nevnes: Skotland med høylandet og de mange slott, Hebridene, Shetland og Orkneyøyene med sin ville natur. Og så må vi ikke glemme Peru med Macchu Picchu og Krakow med saltgruvene og beryktede Auschwitz.

Christian sine reisemål

Når det kommer til pappaen i familien så ser listen litt annerledes ut,men noen reisemål er vi enige om :).
1. Beirut – Libanon, denne byen og dette landet har fascinert meg siden jeg var 14-15 år og hadde en venn som var derfra. Så det står høyt på ønskelisten og reise dit og heldigvis har det nå blitt enklere å komme seg til Beirut enn det var for noen får år tilbake.

2. Nicaragua som helhet og Little Corn Island i særdeleshet. Her hadde vi egentlig planlagt å reise til for 4 år siden, men det er dyrt å reise hit på grunn av den lange flyreisen og få forbindelser. Det ble derfor India istedet, men drømmen lever fortsatt og skal oppfylles på et tidspunkt. Etter besøk i Panama og Costa Rica har det gitt mersmak å se mer av Mellom-Amerika og Nicaragua er et land som har mye å by på og fortsatt fremstår som uoppdaget for de fleste.

Hvor drømmer du om å reise til

Men det finnes mange andre steder å oppleve og når mammaen skal ha lov til å nevne flere reisemål, så må jeg også få lov :). Er enig i Peru med Macchu Picchu og Shetland, Orkneyøyene. Men vil også gjerne besøke Iran (ja vet det høres rart ut, hehe) for å se Persepolis, Japan med millionbyen Tokyo og øyene Okinawa lengst sør i Japan samt Romania.

Kasper sine reisemål

Eldstemann visste ikke helt, men minstemann Kasper var ganske klar på hvor han gjerne ville reise til.

1. Japan er et spennende sted å reise til og Kasper vil gjerne besøke Tokyo, møte den japanske kultur og ikke minst besøke en helt bestemt øy som ligger ut for storbyen Sendai. På denne øya bor det nemlig tusenvis av katter og siden Kasper er veldig glad i katter, så vil han gjerne se øya hvor kattene lever for seg selv. Øya heter Tashirojima.

Hvor drømmer du om å reise til

2. Texas i USA er også et sted yngstegutten drømmer om å reise til. Her er mye det flott natur og mange åpne vidder, hvor en kan være seg selv uten masse folk rundt seg.

Men han kunne også godt tenke seg å reise tilbake til Colombia, oppleve Rusland og Skotland. Så det er nok å velge blant når neste reisemål skal bestemmes.

Men hvor drømmer du om å reise til?

Julemat verden rundt – part 2

Det har blitt torsdag og tid for å fortsette med å se på hva det spises av julemat rundt om i verden. Som nevnt i forrige innlegg, tenker vi primært de stedene vi har besøkt opp gjennom årene. Og når det er desember og julen nærmer seg, så er det litt morsomt å se på hva som faktisk blir spist av julemat andre steder enn i Norge. Vi var i India i 2013 og besøkte den sørligste delstaten, Kerala samt Cochin som ligger litt lengre oppe langs vestkysten av dette enorme landet. Og nettopp størrelsen på India og de mange ulike folkeslagene gjør at det er mange forskjellige måter å feire jul på i dette landet. Dette betyr også at der spises mye forskjellig mat i de mange hjem, men noe retter er selvsagt mer tradisjonelle enn andre.

Når det kommer til Costa Rica, hvor vi var på ferie i 2010, så er det et typisk Mellom-Amerikansk land. Her feires det jul på samme måten som de fleste andre land i Sør- og Mellom-Amerika. Det betyr sen julemiddag den 24. desember og så åpnes det gaver på morgenen den 25. desember. Men i Costa Rica er det ikke julenissen som deler ut gaver, det er baby Jesus. De fleste barn her tror på Jesus og at det er ham som baby som deler ut gaver. Så istedet for å skrive brev til julenissen, så skriver de brev til baby Jesus.

Julemat i India

I India er det mest de kristne som feirer jul, slik vi kjenner den. Men også andre har julemiddag og utveksler gaver. De områdene med de største juletradisjoner er Kerala i sør samt Goa og Mumbai i vest. Her spises det gjerne Biryani med kylling eller lam og deretter kake eller søtsaker. Biryani er en typisk indisk rett med ris, tomat, løk og kjøtt, tilsatt masse ulike krydderier som kanel, ingefær, gurkemeie, safran og spisskumin.BiryaniHos de kristne er det vanlig med litt mer vestlig mat og derfor er det populært med Vindaloo med svinekjøtt. Vindaloo er navnet på marinaden som brukes til kjøttet og består av mange ulike krydder som chili, ingefær, spisskumin, tamarind, kanel og kardemomme. Retten serveres gjerne med potet eller ris.

Julemat i Costa Rica

De fleste familier i Costa Rica spiser julemiddag sent. Denne består av stekte eller grillede lår fra grisen og dertil tamales. Tamales er maismasse som pakkes inn i bananblader og kokes. De serveres med enten Salsa Verde eller Salsa Roja. Den grønne salsa (verde) er lagd av grønne tomater og grønn chili, mens den røde lages av… riktig, røde tomater og rød chili. Til middagen nyter de eggelikør og lokal rom. Til slutt deltar mange av dem i midnattsmessen om de klarer å holde seg våkne. Tamales

Søndag har turen kommet til Filippinene og Malaysia.

Tilbake i Norge

Som de fleste sikkert har forstått er vi tilbake i Norge. Ikke helt på samme sted som vi forlot, men i det minste i samme land og samme fylke. Etter å ha vært borte i ti måneder er det mye å venne seg til, hør bare her:

  • Far i huset fryser og klager stadig sin nød over kulde. Temperaturforskjellen mellom Norge og Colombia blir poengtert med en aldri så lite bitterhet i stemmen. Det er ingen tvil om at varmen er savnet.
  • Etter ti måneder uten bil var det veldig merkelig og sette seg bak rattet igjen. Mor gikk og gruet seg for første kjøretur i dagesvis, men det gikk bra. Vi vente oss fort til å være uten bil og ordnet det meste til fots eller med offentlig transport. Tilbake i Norge sliter vi med å ikke bruke bilen.
  • Telefonen må lades for nå kan den faktisk brukes. Det går an å ringe til folk nemlig. Mobilen har vært en gjemt og glemt sak, som nå sakte begynner å dukke opp i lyset igjen.
  • Til tross for tre måneder i Frankrike med tilgang til varmt vann, er det fremdeles merkelig å vaske opp i varmt vann. Vi bruker ikke lenger oppvaskbørste, men oppvasksvamp. Det er ekstremt deilig å dusje i varmtvann…
  • Før vi dro, solgte vi, ga bort og kastet. I mange omganger. Enda vi verken hadde bod eller loft, viste det seg at det var mye vi kunne kvitte oss med. Det er skremmende hvor mange ting man har. Det som var igjen ble stuet bort og mer eller mindre glemt. Rent bortsett fra mors savn etter egen hodepute og yngstegutts savn etter sine egne ting og tang, glemte vi våre egne ting så pass grundig at det var rene julekvelden da alt ble pakket opp igjen.
  • Det tar tid å venne seg til at vi faktisk har de vi er glade i rett i nærheten og kan besøke og få besøk så ofte vi vil. Den eneste som faktisk fattet dette ganske fort, var eldstemann, og han ser vi stort sett ikke lenger.
  • Vi venner oss, litt motvillige, sakte men sikkert til å kunne snakke norsk med alle og å fryse selv om det er sommer. Det hadde forresten vært kjekt med en som solgte ferskpresset juice på gatehjørnet…

tilbake i norge

Minner fra Paris

Minner fra Paris burde egentlig være en post som inneholdt alt det flotte byen kan by en familie i løpet av tre samfulle uker. Men, slutten på vårt ti måneder lange eventyr ble ikke helt som tenkt. Sett i forhold til starten, som innebar et kort opphold i USA og tre deilige uker i Colombia, var de tre ukene i Paris en aldri så liten nedtur. Og det er jo bare et bevis på at det er umulig å planlegge alt hele tiden. Selv om man vet at franskmenn er glade i både streik og demonstrasjoner er det umulig å forutse tre uker fylt av drittvær, flom og streik. Til tross for at oppholdet i Paris ble langt fra det vi hadde tenkt oss, var det noen lyspunkter:

Vi hadde, tross alt, utsikt til Eiffeltårnet – i alle fall de dagene tåken ikke ødela.

Minner fra Paris

Vi bodde hos et aldeles nydelig ektepar, som fortalte oss om da de holdt bryllupsmottagelsen sin i Versaille. De var kloke, omtenksomme, vennlige og snille. De satt fremdeles tett sammen i sofaen når de drakk sin ettermiddagskaffe, fra bittesmå kopper med hank. Og han ble like fornærmet hver gang hun ropte på ham, han hadde tross alt mobilen i lomma 🙂 Huset var et bygg skapt for kunst og kvelder fylt med musikk. Og det eneste som manglet i trappen opp til oss, var en anledning til å skride ned iført en lekker aftenkjole.

minner fra Paris

Vi fikk besøk! Først hadde vi vår egen flotte Sia på helgebesøk, sammen med sin kjæreste Mads. Det ble shopping, sightseeing og Kasper vant sin aller første omgang med ordentlig Risk. Tror de angret på at de lærte ham reglene, gitt!

Deretter kom min barndomsvenninne Maria på besøk, sammen med min mor. Det ble noen fine dager med piknik, kirkgegård, ingen is men i det minste fransk sitronterte.

minner fra Paris

minner fra Paris

Av hele den lange listen jeg hadde opparbeidet meg med alt jeg (og de andre selvfølgelig) skulle gjøre i Paris, var det bare en ting som ble gjort. Av minner fra Paris kommer dette høyt opp på listen over ting som ikke vil glemmes. Det jeg snakker om er selvfølgelig den dagen eldstegutt og jeg vandret rundt i mitt favorittområde Les Marais og jeg endelig fikk oppfylt ønsket om å spise på L’AS du Fallafel.

minner fra Paris

Jeg var så glad og fornøyd at jeg antagelig så litt smågal ut, men hvem bryr seg om slike uvesentlige detaljer? I alle fall ikke jeg.

Minner fra Paris ble kanskje ikke helt så fabelaktig flott som tenkt, men kanskje det ikke ble så galt likevel (i alle fall om man ser bort fra kulde, regn og annen elendighet). Vi traff noen flotte mennesker, fikk herlig besøk og selv om minnene ikke ble så mange som forventet, betyr det jo bare en ting: Vi må tilbake!

På luftetur i Les Marais

Les Marais er et av de aller vakreste områdene i Paris. Det synes i alle fall jeg! Forrige uke, dagen før flommen var et faktum, tok jeg med meg Mathias på en aldri så liten luftetur til Les Marais. Les Marais ligger delvis i 3. arrondissement og delvis i det 4. Det er avgrenset av Seinen i sør, Pompidou-senteret i vest, Bastille-plassen i øst og Place de la Republique i nord. Jeg synes det er best å hoppe av på metrostasjonen som heter St. Paul. Da er man midt i det hele med noen få skritt. Sving inn i gaten som heter Les Pavee og du er på rett vei.

les marais

Vi er jo på tur og da er chai latte og varm kakao fra Starbucks en del av avtalen 🙂

I Les Marais så går man og glor

Her er det bare å ta beina fatt. Vandre rundt i de smale, svingete gatene og glo på alt du ser. Her er det fantastiske hus fra den gangen området ble til. Det var aristokratene som flyttet ut hit først og som bygde seg store hjem kalt hôtel. Etter revolusjonen tok arbeiderklassen over og på 1800-tallet flyttet jødene hit. Alt dette har medført et område fylt av god mat, herlige dufter, kaffebarer, butikker av alle slag (masse fint for handlelystne), gallerier og museer. I tillegg kommer alle de flotte bygningene og de andre menneskene som befinner seg i Les Marais. Nok å glo på med andre ord!

les marais

les marais

L’As du Fallafel

les marais

L’As du Fallafel er antagelig et av de mest berømte spisestedene i Paris. Selv har jeg gledet meg i rundt tre til fire år med å smake på den berømte falafel sandwichen deres. Helt siden jeg for første gang gikk forbi, så alle menneskene i kø og kjente duften av mat. For her er det nemlig slik at populariteten ikke står i stil med antall sitteplasser, så derfor står det en mengde mennesker utenfor og nyter maten sin. Det er flere ting på menyen her, men langt de fleste nyter den velsmakende falafel.

Slik ser den gale mor ut når hun får mat:

les marais

les marais

St. Gervais kirken

Turen ble avsluttet med at mor fikk besøke St. Gervais kirken. Den ligger ikke langt fra Hotel de Ville og er en nydelig kirke. Byggeperioden startet visstnok i 1494. Siden 1975 har kirken vært tilholdssted for Monastic Fratenities of Jerusalem, en orden som setter klosterlivet i en urbankontekst (stod det på nettet). Da vi var der gjorde de klar til gudstjeneste. Kirken er utrolig vakker, med et fantastisk tak og noen utrolige glassmalerier.

les marais

les marais

les marais

Hva jeg gjør for å få sønnen med? Betaler for tålmodigheten med ferske, franske, nystekte pannekaker 🙂

Carcassonne – Ikke helt som tenkt

Endelig fikk jeg et nytt besøk til Carcassonne. Mitt første var for mer enn 20 år siden. Siden den gang har jeg alltid ønsket å komme tilbake, spesielt etter å ha lest de fantastiske romanene til Kate Mosse og en del om distriktets historie. Det heter seg at man skal være litt forsiktig med hva man drømmer om, for det er ikke alltid det blir som man hadde tenkt. Og dessverre endte Carcassonne opp i kategorien der drømmen ikke levde opp til forventingene. Jeg hadde nemlig glemt at det er flere enn meg som liker gamle, befestede middelalderbyer og at det overalt, også i gamle, befestede byer, er markedskrefter som vil tjene på turistene.

riddergodt i Carcassonne

Til tross for at vi var der på en skikkelig blåsbortdag, krydde Cité de Carcassonne av turister. Det var dog ingen problem med å få parkert, da det er store områder tilrettelagt for nettopp det. Og alle skiltene når du nærmer deg byen, gjør at det er komplett umulig å overse hvor du finner parkering og inngang til området alle har kommet for å se. Vel gjennom byportene krydde det av godteributikker med riddertema, postkortselgere, samt selgere av ridderutstyr til barn. Såpe var det heller ingen problem med å få tak i, ei heller t-skjorter som kunne fortelle deg hvor du hadde vært i tilfelle hukommelsen skulle bli dårlig.

Litt historie om Carcassonne, bakgrunnen til at jeg drømte om å se byen igjen!

Carcassonne ligger i Languedoc-Roussillon og deles i to av elven Aude. På høyre side ligger Cité de Carcassonne, som er den befestede, gamle bydelen som alle turistene besøker. I dette området har det bodd folk siden 3500 f.kr. Byen har doble murer og de eldste, bevarte delene av disse dateres til galloromersk tid, omtrent år 120 f.kr. Fra rundt 1067 til 1209 ble byen styrt av Trencavel familien. En tid som vel kan regnes som en storhetstid. På 1100-tallet ble katarismen svært utbredt i dette området. De ble beskyttet av Trencavel familien, men paven så ikke med like blide øyne på katarene. Han erklærte hellig krig mot dem og i Bézier ble mer enn 20.000 innbyggere drept. Carcassonne holdt stand i to uker. På denne tiden klarte de fleste innbyggerne å komme seg unna i skogen og nærliggende områder. De fleste av de som var igjen da byen overga seg ble brent på bålet. Katarene led en svært grusom skjebne i området. Flere av minnesmerkene kan besøkes den dag i dag, som slott og gjemmesteder oppe i fjellene. Raymond Roger Trencavel, katarenes beskytter, ble tatt til fange og døde kort etter.

katarenes historie

Cité de Carcassonne ble på et tidspunkt forlatt. Heldigvis ble det reddet fra totalt ødeleggelse og restaureringen ble påbegynt i 1849. Området er rett og slett praktfullt. Men, for å se dette praktfulle må du enten klare å lukke øynene for hele turismeopplegget, ha med barn som ikke blir fristet av alt som blinker, eller vurdere å se festningsbyen utenfra. Det er et vakkert byggverk, som er vel verdt en titt.

Carcassonne

Carcassonne

festningsbyen Carcassonne

For å få tilbake drømmen om Carcassonne, gikk jeg en tur inn på den vakre kirkegården. Den ligger til venstre for inngangen til festningsbyen. Der var det rolig, vakkert og fylt av disse gamle, fantastiske, katolske gravene som forteller historien om de som ligger der og om de som var glad i dem. Det var verdt besøket og verdt turen, bare man klarer å fortrenge det turisttilpassede krimskramset.