2016 – Et spennende år

Året nærmer seg slutten og om to dager er det julaften. Det siste blogginnlegget før julen 2016 blir en kort oppsummering av hva som skjedde i det første halvåret av 2016 og så vil vi ønske alle en riktig god og koselig jul med mye god mat og drikke 🙂

Hva har skjedd i 2016?

Januar 2016 – vi feiret nyttårsaften ved stranda i Colombia. En spesiell opplevelse siden vi kun var oss fire og ikke kjente noen andre der. Nede ved svømmebassenget var det stor fest for hele leilighetskomplekset med DJ og musikk til langt ut på natta og siden vi hadde balkong vendt mot bassenget så kunne vi følge med på underholdningen.

2016Februar 2016 – fikk vi besøk fra Danmark. Først av vår datter som bor i Danmark og hennes mormor. De var der en uke og vi fikk vist dem litt rundt i Santa Marta og omegn, surfet og ellers pratet masse siden vi ikke hadde sett henne på 6 måneder.

Mars 2016 – var det tid for å ta avskjed med Colombia. 10. mars fløy vi til Barcelona og derfra tok vi toget til Sør-Frankrike, hvor vi skulle oppholde oss i to måneder. En stor overgang, spesielt når det gjaldt været. Vi forlot Colombia og 30 varmegrader på kvelden og ankom Sauvian i Sør-Frankrike neste kveld. En kald opplevelse siden det kun var 4 grader. Tror nesten vi går og fryser litt enda!

2016April 2016 – en måned i blandet vær i Sør-Frankrike, men med flere fine dager med 20 grader og solskinn. Mathias spilte en del fotball sammen med de lokale unge guttene, ellers fikk vi et par midlertidige husdyr i katten Bella og en liten pip-pip som hadde falt ut av redet sitt. Dessverre overlevde den kun et par dager.

Mai 2016 – tok vi toget fra London til Paris, byenes by. Her bodde vi utenfor Paris en måned hos et eldre ektepar, Madame et Monsieur Herbet. De hadde en flott, gammel herskapsvilla med utsikt over en del av Paris og vi hadde leid den øverste etasjen av huset. Også her fikk Mathias sjansen til å spille fotball og fikk trene med det lokale laget, Cormeilles-en-Parisis. Her fikk vi også besøk av Vivians mamma og beste venninne en helg.

2016Juni 2016 – her var det meningen at vi skulle ha vært en tur tilbake til Sør-Frankrike, men på grunn av streik i Frankrike og flom i Paris, måtte vi endre planene våre. Vi reiste tilbake til Norge i midten av juni, etter å ha vært borte fra landet i 10 måneder. Resten av måneden gikk med å flytte inn i ny leilighet i Fredrikstad og komme tilbake i den norske rytmen.

Vi ønsker alle en riktig gledelig jul og et par avslappende dager før romjulen hvor noen må jobbe.

GOD JUL!

Julemat verden rundt

Så er vi igang med desember måned. Dagene er korte, det er kaldt de fleste steder og hos mange er juleforberedelsene i full gang. Dette betyr innkjøp av mye julemat, baking av julekaker og selvsagt må det ordnes julegaver til hele familien. Slik er det også mange andre steder rundt om i verden og da vi var i Ecuador i fjor i november og desember måned, så var det like mye julepynting der, som vi finner her i Norge. Kjøpesentrene starter med å pynte i begynnelsen av november måned, juletrærne kommer frem og i motsetning til her, så er de alle i plast og kan ha flere farger. Men en ting som er litt morsomt å tenke på er hva man egentlig spiser på juleaften i mange av de landene vi har besøkt gjennom de siste 20 årene. Vi har derfor brukt litt egne erfaringer og gjort litt undersøkelser for å finne ut av dette. Vi starter med de to landene der vi tilbrakte desember 2015.

Julemat i Ecuador

Her er det ikke de store tradisjoner når det gjelder selve julemiddagen eller julemat. Og likevel spiser de fleste kalkun på selve juleaften. Det er vanlig at hele familien samles og så begynner julemiddagen ganske sent, faktisk rundt midnatt mellom 24. og 25. desember, da pakkene ikke åpnes før den 25 desember. Etter at kalkunen har blitt spist er det tid for dessert. Mange spiser «Pan de Pascua» som er en kake/brød med kandiserte frukter og minner litt om en norsk julekake.Pan de Pascua

Julemat i Colombia

Colombia er et stort land med mye fjell samt en lang kyststrekning ut mot det Karibiske hav. Her er det også egne tradisjoner for julemat. Også her er det vanlig de fleste stedene å spise middag rundt midnatt. Mange steder spiser de svinekjøtt på ulike måter og gjerne helstekt og fylt med f.eks. ris, erter og krydderier. Da står grisen og koser seg det meste av dagen inntil familien setter seg til bords ved midnatt. Lechona

På tirsdag går vi videre og ser på hva som er typisk julemat i Costa Rica og India.

En lang reise er slutt

For snart 10 måneder siden, forlot vi Norge for å dra på vår lengste reise noengang. Nærmere bestemt 27. august tok flyet av fra Gardermoen med kurs mot Orlando i USA. Etter et par dagers avklimatisering i varme Florida, tok vi flyet videre til Colombia og Santa Marta ved den Karibiske kysten. Her oppholdt vi oss i 3 uker før vi reiste videre til det første store målet på reisen vår, å jobbe som fotball voluntører for Misjonsalliansen i Ecuador.
Reise

Guayaquil

Vi ankom Guayaquil i Ecuador i midten av september måned og skulle tilbringe de neste 3 månedene i denne enorme byen. En ganske stor kontrast fra lille Moss med sine 35.000 innbyggere til en by med mer enn 3 millioner innbyggere. Men, vi ble tatt veldig godt i mot av Misjonsalliansens utsendinger og også av barn og unge i de fattige områdene, som vi skulle trene i fotball. Med spansk undervisning på formiddagen og fotballtrening på ettermiddagen, gikk tiden veldig kjapt og før vi fikk sett oss om, hadde de 3 månedene gått. Vi fikk da også sett litt av Ecuador. Blant annet byen oppe i skyene, Cuenca og Salinas ved det vestligste punktet i Sør-Amerika.
IMG_20151115_121819
Vi forlot Ecuador et par dager før jul og tok en spennende tur tilbake mot Colombia. Denne gangen med buss fra Quito til grensen ved Colombia og derfra ny buss til Pasto, en mindre by i den sørlige delen av Colombia. Etter en enkelt overnatting i Pasto oppe i fjellene, fløy vi tilbake til Santa Marta ved den Karibiske kysten.IMG_20151220_133956

Juleaften i varmen

Det ble en alternativ juleaften i Santa Marta, med strandtur på ettermiddagen og en annerledes julemiddag på terrassen i 30 varmegrader. Men, det gikk fint og nyttåraften ble feiret samme sted. I Colombia ble vi i totalt 3 måneder og hadde besøk av Sia (Christians datter fra Danmark) og en venninne fra Norge. Vi fikk besøkt Cartagena på nytt, prøvd å surfe på store bølger, opplevd den koselige byen Minca i fjellene og verdens neststørste karneval i Barranquilla. Resten av tiden gikk med til å nyte den avslappede stemningen i Colombia og den vennlige og imøtekommende befolkningen. Og selvsagt nyte varmen døgnet rundt. 12834551_10205706772495113_1610984991_n
I midten av mars måned, gikk turen tilbake til Europa og Frankrike. Her ble det først et opphold på 2 måneder i Languedoc ved Beziers. Vi bodde i en liten by utenfor Beziers, i eget hus med basseng og husdyr ( en katt og senere et par små fugler). kasper og bella Med en temperatur forskjell på kanskje 25 grader i forhold til Colombia, så var det rimelig kaldt den første tiden. Uansett var det deilig å komme til Frankrike og nyte den gode maten som vi savnet en del i Sør Amerika. Ble vel litt vel mye god mat i forhold til hva vi hadde tenkt oss, men det får nå være. 2 måneder senere flyttet vi til Paris, nærmere bestemt Cormeille-en-Parisis i utkanten av hovedstaden. IMG_20160512_175256

Herskapshus i Paris

Her bodde vi i et flott herskapshus med 1800 tallet, med utsikt til La Defense og Eiffeltårnet. Et veldig koselig fransk ektepar på 80 år, bodde i første og andre etasje, mens vi leide tredje etasje. Med dette praktfulle huset som base, fikk vi sett litt mer av Paris samt hadde besøk av Vivians mamma og enda en venninne. I tillegg kom Sia på besøk med sin kjæreste. Så til tross for at turen måtte avsluttes en uke før tid på grunn av streik og flom i Paris, så ankom vi Norge d. 13. juni, knappe 10 måneder etter vi forlot landet. Mange opplevelser rikere.

Tips til årets sommerferie!

Hvert eneste år er det flere aviser og ulike reiseeksperter som kårer de stedene de mener vi bør besøke eller lager lister over de stedene som har mottatt besøk av flest turister. Jeg leste en oversikt som fortalte at det landet i verden som mottar færrest turister, er en liten stillehavsøy som heter Nauru. Denne øya hadde rundt 160 turister i løpet av et helt kalenderår. Det stod ikke så mye om årsaken, men antagelig kan vanskelig tilgjengelighet ha noe med saken å gjøre. Sjansen er nok stor for at årets sommerferie ikke går dit i år heller. Landet i motsatt ende av skalaen er Frankrike, med rundt 84 millioner besøkende hvert år. Er du en av dem som har tenkt deg hit i løpet av året, vil du antagelig ikke angre, med mindre du lar deg provosere av mange franskmenns manglende vilje til å snakke engelsk.

IMG_20160218_141828

I 2015 var det to land som stod på listen over land man burde reise til. Det ene var Colombia og det andre Albania. Vi kan varmt anbefale begge deler. Colombia er kanskje en litt lang reise for de fleste, men Albania er ikke langt unna. Det er et av de mest gjestfrie landene vi noensinne har vært i. Deilige strender og utrolig god mat. Har du lyst til å prøve noe nytt, som heller ikke er altfor kostbar, så reis hit.

11650863_977529342299593_777319756_n

Det finnes definitivt mange flotte reisemål og det er deilig å få inspirasjon fra lister, reiseglade, bøker og filmer. Det viktigste er dog at du legger opp til en ferie, som du blir fornøyd med. Det er da det blir en deilig tur, som skaper deilige minner.

IMG_20151018_112207

Fjelltur til Minca

På slutten av vårt opphold i Colombia, leide vi bil og dro opp i Sierra Nevada fjellene. Smale, svingede veier tok oss gjennom et frodig grønt landskap, inntil vi nådde vår destinasjon Minca. Minca er en økolandsby, som fungerer som et utgangspunkt for alle som vil på turer ut i naturen og oppdage alt det vakre denne delen av verden har å by på. Her er det kaffeplantasjer, fossefall og flere hundre ulike fuglearter. Selve byen er et ganske bedagelig kryss, fylt av avslappede, blide mennesker med en forkjærlighet for hengekøyer og et rolig liv.

12822122_10205722461407326_1829966867_n

12528129_10205722344084393_1324330145_n

12596440_10205722447326974_959987700_n

12834631_10205722451727084_1214967136_n

12324923_10205722344204396_490623635_n

Etter å ha vandret litt rundt i varmen, var det på tide med litt mat. Og jammen dukket det ikke opp et sted som het:

1932172_10205722443926889_1648788107_n

Her satt vi på en hyggelig terrasse og nøt deilig mat, servert av en ekte, overvintrende hippie amerikaner.

12834960_10205722346844462_163065977_n

Fotograf: Heidi Appleton

Churros!

IMG_20160321_222118

Det er ikke alltid det trengs så mye for å glede ungene våre. Yngstegutt er en av de, som kan glede seg over svært lite. En av de første ukene vi var i Ecuador, kjøpte vi Churros utenfor katedralen i Guayaquil. Kasper smakte på de og var helt solgt. Det måtte vi bare kjøpe mer av. Vi kjøpte et par poser til, men…siden fant vi dem ikke igjen.

Churros dukket heller ikke opp i Colombia og med jevne mellomrom har Kasper spurt etter dem. Vi kommer til Frankrike og skal handle mat på vårt favoritt supermarked, Carrefour. Og hva finner vi i frysedisken? CHURROS, okey de er frosne, men skal kun varmes i olje, det skal strøs på sukker og så kan de nytes.
Så det prøvde vi i kveld og som bildet viser – Kasper er lykkelig 🙂

Hasta luego Colombia

Etter å ha tilbrakt de siste 7 månedene i Sør-Amerika, var det på onsdag tid for å ta avskjed. Vi dro fra Santa Marta i Colombia på formiddagen og videre til Frankrike. Etter en «liten» reise på 26 timer, ankom vi vårt nye bosted, Sauvian i Languedoc, Frankrike. Turen gikk fra Santa Marta til Bogota, derfra til Barcelona, tog til Beziers og til slutt taxi de siste 9 kilometerne.

IMG_20160311_204237

Det var tøft å forlate Colombia, spesielt for mannen i huset. En blir fort avhengig av varmen, lydene, duften, menneskene…men, vi har jo også savnet den franske maten. Vi fokuserer på det positive og har allerede vært i butikken for å handle mye av det vi har savnet. Skal ikke kjede dere med detaljene, men la oss si det slik at Carpaccio, ost, foie gras, salami, leverpostei, eplekompott, rosèvin, tartar og en del mer stod på dagens handleliste.

Utover shopping av mat, så har vi brukt den første dagen på å prøve å tilpasse oss varmen. Eller skal vi si mangel på varme. I går da vi ankom, var det 7 grader. Noe litt annet enn de 25-30 grader på natta, som vi har vært vant med de siste 7 månedene. I løpet av dagen i dag, har temperaturen vært oppe på 17 grader og solskinn. Ikke helt det samme, men med litt tilvenning, så overlever vi nok.

IMG_20160311_204247

Inntil temperaturen blir litt mer «hjemmevant», får vi trøste oss på kjøkkenet. Og kjøkkenet er faktisk ganske bra. Vi fikk testet det i dag, med stekt Bar (fisk fra Middelhavet) og en escabeche med bønner, løk og purre, sautert i smør.

De neste dagene kommer litt flere historier om de siste dagen i Colombia 🙂

IMG_20160311_205602

Karneval i Colombia

For to uker siden var det karneval i Colombia, nærmere bestemt i byen Barranquilla. Og ikke noe lite karneval i en liten landsby, men faktisk verdens nest største karneval, som foregår i 4 dager til ende. Stedet er Barranquilla, en by ved den Karibiske kysten med to millioner innbyggere, kun to timers kjørsel fra der vi bor.

En slik stor begivenhet, måtte vi få med oss. Jeg mener, når vi har flaks og er her akkurat mens det er karneval, da var det liten tvil om at vi skulle reise til Barranquilla. Mor og far i huset, reiste derfor tidlig på morgenen ( tidlig og tidlig, kl. 08.30, men tidlig for oss) med bussen til Barranquilla. Det er enkelt å komme dit fra Santa Marta, da bussene kjører ca. hvert femte minutt. En stiller seg ut på hovedveien, stikker armen ut og har bussen plass, da stopper den og tar deg med. 1 time og 45 minutter senere var vi fremme i Barranquilla. Den store åpningsparaden skulle begynne kl. 12.00, så vi hadde god tid til å finne frem til Via 40, stedet paraden skulle gå.

IMG_20160206_140819

Som nevnt, er det en stor by og vi måtte derfor ta taxi fra busstoppet og ned mot havna til Via 40. En tur som tar cirka tjue minutter.At karnevalet er en stor ting i Barranquilla, det er helt sikkert. Via 40 er en tre felts vei gjennom byen, og denne blir gjort om til paradegate, mens festivalen pågår. Her er det i den ene enden satt opp tribuner, hvor en kan kjøpe billetter og sitte å se på hele paraden som varer ca. 4-5 timer. Lengre fremme er det massevis av telt, der en kan kjøpe stolplass og til slutt er det et område hvor en bare kan stå og se på, før paraden svinger ned til et avlukket område.

IMG_20160206_125649

At det er populært, det er det liten tvil om. Det var mye folk allerede før kl. 12.00 og vi bestemte oss for å droppe billettkjøp til tribunen og i stedet stå langs veien ved teltene. Bak ved teltene og egentlig hele strekningen langs veien, kan en kjøpe mat og drikke. Vann, energidrikker, øl og rom blir tilbudt fra selgere hele tiden. Du kan, bokstavelig talt, ikke gå et skritt uten at det står en ny selger klar, så det er ingen fare for å tørste i varmen.

Mat var det også veldig mange steder. Fra grillspyd med kjøtt og potet til Pollo con Arroz (kylling med ris) og grillede Arepas (maisbrød) med ost. Vivian gikk for det siste og ut fra smilet, så tror jeg ikke hun angret på det. Etter litt mat og drikke, da var det bare å vente. Og som alt annet her i Sør Amerika, så er tid et svært relativt begrep. Paraden skulle begynne kl. 12.00 og de første i paraden gikk forbi ca. kl. 13.30.

20160206_153619

Mens vi ventet, kom det flere og flere folk. Og enda litt til, og enda flere. Da vi gikk etter et par timer, var det fortsatt en jevn strøm av folk mot paradeområdet, så en kan tenke seg at ut på kvelden er det et folkehav som fester. Byen estimerer at rundt en million mennesker deltar i karnevalet hvert år og i 2016 var vi også der 🙂

Vi så ikke hele paraden, da vi måtte tilbake til Santa Marta. Vi hadde en artig opplevelse, med massevis av glade folk, musikk, flotte drakter og fantasifulle utkledninger. Vi ble, blant annet, omringet av 4-5 gutter, som for dagen hadde malt seg svarte. Og jeg mener helt svarte, fra topp til tå. De danset rundt oss og fikk til slutt et par mynter som takk for «showet» 🙂

IMG_20160206_120347

IMG_20160206_113958

Offentlig transport i Colombia!

Vi skal først beklage at det har gått så lenge mellom de siste innleggene.  Vi holder på med å lage en helt ny nettside om tidligere reiser, og det tar en del av dagen. Sammen med vanlig jobbing, har dagene gått fort i det siste.

Men…vi bor et stykke utenfor Santa Marta by, ca. 14 km fra selve Santa Marta, i et område som kalles Don Jaca.  Et par kilometer herfra ligger det et lite handelsområde med et par supermarkeder. Ellers må en inn til Rodadero, en by som ligger 8 km herfra og før en kommer inn til Santa Marta, som er den store byen.

IMG_20160120_124212

Vi tar derfor bussen en del når vi skal handle mat eller skal til byen en tur. En skulle kanskje tro at det var tungvint og vanskelig, men det er utrolig enkelt. Vi går opp til hovedveien/motorveien ( 4 feltsvei), og løper over på den andre siden. Her venter en på bussen. De små, blå bussene kjører innom Rodadero og de hvite bussene kjører mer direkte til Santa Marta og kjører ofte lengre distanser. Til dato har vi aldri ventet lengre enn maks. 5 minutter på en buss. De kjører hele tiden og en vinker bussen inn til siden, akkurat der en står. Ikke noe busstopp eller lignende. Du bare signaliserer at du skal med bussen, så stopper den. Pris for en billett er kr. 4,00.

IMG_20160120_124104

Bussene kjører ikke fort og det er mange stopp. Men likevel går det ganske kjapt. Dette skyldes at folk går kjapt på bussen og finner en plass. Så snart en har kommet innenfor, begynner sjåføren å kjøre, så bussen står ikke stille i mange sekunder om gangen. En betaler da sjåføren underveis eller ved at en billettmann kommer rundt og samler inn betaling.

Musikk er en tradisjon på alle bussene og noen sjåfører går mer opp i utstyr og musikken, enn andre.

IMG_20160112_132548

Etter hvert som bussen nærmer seg Rodadero, blir bussen ganske full, selv om de kjører hvert 2-3 minutt. Er det ikke flere ledige seter, da kan en sette seg på setene ved siden av sjåføren. Dette er morsomt når en heter Vivian og Kasper, og sjåføren så også ut til å kose seg med to 2 «gringos» i setene foran.
Bussene er kanskje ikke så moderne som de i Norge, men det fungerer upåklagelig, er billig og vi kommer frem der vi skal. Er ganske behagelig å aldri skulle gå til et bestemt busstopp og aldri skulle vente på bussen!

IMG_20160112_132504